lørdag 2. april 2011

Markas mest tålmodige fisker

Hvis du ferdes en del i Østmarka, har du nok sett den. Kanskje ikke ved vannkanten, da den er svært sky. Mere vanlig er det å se den flygende med rolige vingeslag over tretoppene.










For de som ikke er helt sikre på hvilken fugl det er er, så er det gråhegre dere ser på bildet. På neste hver eneste tur jeg er i Østmarka ser jeg denne staselige storfiskeren. Den kan sitte urørlig i timesvis å vente på et passende bytte skal komme innenfor "skuddhold". Og når tiden er inne slår den til i lynets hastighet, og med kirurgisk presisjon. Det er først og fremst småfisk som står på hegras meny, men frosker står også høyt i kurs hvis anledningen byr seg. Men som nevnt en gråhegra svært sky i Østmarka, og det er sjelden du får se den ved vannkanten hvis du ikke ferdes svært forsiktig. Som oftes ser du den bare fly opp på langt hold når du kommer ned til vannkanten. Og med rolige vingeslag tar den gjerne en runde over vannet for å vinne høyde nok til å komme over tretoppene. I flukt er hegra relativt lett gjennkjennelig med sine runde vinger, s-formede hals og bena stikkende ut bak halefjærene. Hegre fotografert ved Setertjern. Ser du nøye etter ser du den flyr opp midt på bildet. Fra gammelt av har hegra hatt en lav status her i landet, og den blir den dag i dag kalt for "lusehegre" mange steder. Folk mente fuglen var full av lus og skydde den som pesten. Noe som bare er tull. Men hegra kan være plagsom, ikke minst for fiskeoppdrettere langs kysten. Men for vår del er hegra bare et flott og annerledes innslag i marka. På nært hold er gråhegre slett ingen kjedelig grå fugl. Tvert imot er den en elegant skapning med sin hvite hals og sin fjærpryd hengende nedover brystet! Hodet er hvitt med en svart stripe over øynene som går bakover til nakken. Den har også svarte tegninger i fremmkant på vingene. For å kunne fotogrefere hegra på nært hold som her må det normalt en kraftig telelinse til. Her har jeg brukt et digitalt speilreflekskamera med en telelinse på 670mm. Bildet er tatt på frihånd, dermed er det ikke helt skarpt desverre.