Sommerminner fra Island 2008

Sommeren i år har mange fiskeminner. Noe av det som huskes best, er den årlige Islandsturen. Der oppe står opplevelsene i kø, både gjennom det sosiale samværet med gode fiskekompiser og ikke minst selve fisket i en av verdens flotteste ørretelver.

Her er et lite utdrag samt noen bilder som kanskje sier mer enn ord. Turen i år var kanskje litt spesiell da min sønn Vidar var med for første gang. Det medførte selvfølgelig at det ble en del guiding av ferskingen. Han har fiska en del med flue med ørretpers på rundt 1/2kiloen. Første kvelden ble det anlednig til et par timers fisking og vi gikk opp til en høl som tidligere har gitt meg mange mellom 1 og 2kg. Etter kort innføring om hvor kastet måtte legges i strømmen, satte han fart på snøret og landet flua. Etter to sekunder dunka det på en skikkelig plugg som ikke likte situasjonen i det hele tatt. Det er 2kilosen ropte jeg. Den raste ut og Vidar gikk i sjokk. Han glemte alt av tidligere erfaring med den følge at fisken kjørte snøret fast rundt en stein og sleit. Tilbake sto kroppen med tomt blikk og skjelvende hender. Der og da ble han Laxa-døpt og forventningene til kommende uke ble slett ikke mindre. Og en minnerik uke skulle det bli. Allerede neste dag lå en feit plugg på 1,5kg i håven hans og glemt var gåsdagens miss. Vi var da i en høl som krever vading og etter mye hopp og sprett og tjo og hei, var fisken kjørt. En dag var vi i den nederste sonen som har flere flotte høler. En av disse krever god kasting da det er oppoverbakke i bakslengen. Midt i hølen går en rygg og der ute (rundt 20m) står alltid noen ørretter av størrelse XL. Etter litt prøving og feiling, går kastinga til Vidar rette veien. Plutselig smeller det på, og snøret jager ut. De blir mye morro, snella hyler, fisken hopper og spruter og vil slett ikke inn, men sakte men sikkert må den gi seg for overmakten. Han styrer fisken, en flott sak på 1,9 (ny pers) inn i håven som en ekte Laxa-veteran. Da jeg like etter får min største på 2,2kg, kan ikke dagen bli bedre. Andre dager rusler vi langs elva og fisker oss opp-/eller nedover og plukker flotte fisker. Noen går i veska og noen svømmer videre. Og slik går dagene fulle av minner. Om flotte fisker, rolige stunder ved elvebredden med steking/koking av fisk, om en bortkommet andunge som adopterte en av gutta som sin nye mor og sovnet i fiskehatten på bredden og hyggelige kvelder og netter i hytta og badestampen (heitta pottur med plass til ca 10 mann). Er det noe rart at dette er årets happening for oss som puster med gjeller?? Fiskehilsen Øivind Ibenfeldt