Ismeite etter gjedde

I Østmarka har vi flere vann med relativt god bestand av gjedde. Men under isfiske er det sjelden man kommer i kontakt med større gjedder så lenge man benytter tradisjonell redskap som pimpel og balansepilk. Men går du over til meitefiske med større agn øker mulighetene for kontakt med storgjedda drastisk!

Sugen på stor fisk, noe som virkelig bøyer pilkestanga ned til håndtaket og som ikke gir seg uten kamp, ja da er ismeite etter gjedde noe for deg. Tradisjonelle pilkemetoder som pimpel og balansepilk kan nok gi en gjedde i ny og ne, men sjelden de helt store. Og skulle det bite på en litt større gjedde, ja så ender det som regel med at snøre ryker. Utstyrer du deg derimot med store agn og stålfortom og satser litt mer målbevisst etter gjedda, så er mulighetene dine langt større både til å lokke storgjedda og ikke minst berge fangsten! Ismeite etter gjedde er et relativt enkelt fiske, men det krever en viss porsjon tålmodighet for å lykkes. Tilstrekkelig stort hull i isen er en forutsetning for vellykket gjeddefiske. Med et bor med diameter på rundt 150mm kan du lande gjedder opp mot 10 kilo, og større gjedder enn dette skal det godt gjøres å få i marka. Det høres kanskje rart ut, men sild er mitt favorittagn når gjedda skal lokkes til hugg vinterstid! Rovfisk og åtselseter! Mange vil nok lure litt når jeg bruker sild som agn til gjeddefiske, sild står jo ikke på matseddelen til gjedda. Men ved siden av å være en glupsk rovfisk er gjedda også en åtselseter som kan ta det meste. Det viktigste er at agnet er av en viss størrelse så gjedda får seg en skikkelig munnfull. Klart det fungerer å bruke mort eller laue i et gjeddevann med bestand av disse artene, men det er ikke dermed sagt at det er det eneste som fungerer. Problemet med stedegne arter som agn er å skaffe tilstrekkelig store agnfisk. Min erfaring er at gjedder av en viss størrelse helt klart foretrekker store agn! Siden gjedda så absolutt ikke er kresen, foretrekker jeg å bruke stor sild som agn, alternativt makrell. Fordelen med sild og makrell er at de er lett tilgjengelig i relativt store størrelser i fiskedisken i butikkene hele vinteren. Jeg benytter gjerne agnfisk på 200 til 300 gram. Noen synes kanskje det er virker stort, men selv ikke en kilosgjedde betenker seg for å angripe et agn av denne størrelsen I tillegg er det også mer lukt i disse artene enn for eksempel i mort, noe som er en fordel vinterstid når det er mørkt under isen. Skal du meite etter gjedde bør du benytte en pilkestang med snelle, agn her sild og nappbarsler. På bildet ses en elektronisk nappvarsler, med dupp fungerer også greit. Utstyr Til ismeite etter gjedde bør man helt klart benytte stang og snelle. Gjedda kan bli svært stor og det er mye lettere å hanskes med og slite ut en storgjedde med stang framfor med pilkestikke eller håndsnøre. Det er spesialstenger å få kjøpt i sportsfiske- forretningene for en drøy hundrelapp, men man kan også benytte en vanlig fiskestang. Det eneste som er viktig er at stanga ikke er for lang; da blir du stående for langt fra hullet og dermed blir det vanskeligere å få kontroll og lande fisken. Legger du fra deg stanga ved hullet, som jeg selv gjør, er det viktig å frikoble snella. Dermed vil ikke gjedda dra utstyret ned i hullet når den biter, og den vil heller ikke kjenne motstand når den tar agnet. Du kan benytte både haspel-og multiplikatorsnelle til dette fiske, men selv foretrekker jeg det siste. Fordelen med multiplikatorsnellene er at du kan justere kastebremsen til nøyaktig den motstanden du ønsker når den er frikoblet. Snella justeres akkurat så hardt at agnfisken holdes i vannlaget, samtidig som gjedda ikke kjenner motstand når den tar agnfisken. De har også bedre brems og er langt mer driftsikre i kulde enn haspelsnellene. Terje Østerd med en flott gjedde på 4,5kg fra Morterudvann. Under meite etter gjedde kan du ikke forvente å få mange fisk, men de gjeddene du får når du fisker med litt større agnfisk er ofte av fin størrelse. De litt større gjeddene finner du sjelden helt inne på grunna der du vanligvis fisker etter abbor. Prøv på litt dypere vann, gjerne fra tre til fire meter. Sikre plasser er ofte frittliggende grunner og overgangen fra den grunne strandsonen mot dypere vann for eksempel ytterst i viker. Vanligvis starter jeg med å plassere agnet en halv til en meter over bunn. Har det ikke skjedd noe etter 15 til 20 minutter hever jeg agnet noe. Skjer det ikke noe her heller borer jeg nytt hull og starter forfra. Er du kjent på vannet og vet om sikre gjeddeplasser er det ikke noe i veien for å la agnet stå i samme hullet hele dagen. Det kan være smart og jevnlig løfte litt på snøret for å skape litt bevegelse og for å spre lukt i vannmassene. Artikkelforfatter med markagjedde på 3,6kg. Gjeddevann i Østmarka. I Østmarka har vi en rekke vann som huser gjedde. Kan nevne de nederste og godt kjente vannene i Losbyvassdraget som Mønevann, Fløyta, Geitsjøen, Røyrivann og Nordre Krokvann. Mindre kjent er Styggvann like øst for losbygodset. Styggvann er lite besøkt av fiskere men det fortelles om noen skikkelige gjeddebeist nettopp herfra. I tillegg er det bra med gjedde i Frielvåga, Nøklevann og Morterudvann, og vi skal heller ikke glemme Langvannet midt i bygda ved Lørenskog rådhus. Tekst: Henrik Strømstad