Ørretbett 5 Juni 2006!

Tok en sykkel og joggetur til en av Losbymarkas mindre og litt vanskelig tilgjengelige myrpytter i ettermiddag, og to små minneverdige timer resulterte i åtte fine ørreter og 15abbor...Sesongen er så definitivt igang!!!

Svett og andpusten, vel fremme ved bestemmelsesstedet skuet jeg spent utover det lille tjernet. Noen år siden sist...., gikk det fortsatt fin ørret her? Noen kraftige vak klin inntil myrtorva ga meg snarlig det svaret jeg hadde håpet på. Med skjelvende fingre, i knestående i den blaute myra kastet jeg de fire-fem meterne ut til kanten av myra. Det nytter ikke å bare buse ut på myrtorvene i slike vann på stille dager som dette. Maurflua landet bare en snau halvmeter utenfor myrkanten, mens resten av fortommen lå inne på torva...det gikk vel noe sånt som et lite minutt...før en bølge skar gjennom vannflata og maurflua forsvant i et plask. Tilslaget satt og etter noen minutter i drømmeland lå 500gram markaørret og geipa til meg på torva... Og moroa ga seg ikke med denne, tilsammen fire ørret lot seg overliste på maur like utenfor torvkanten, alle på 400-500gram, i tillegg mistet jeg to som jeg som vanlig innbiller meg var noe større.... Da vakaktiviteten av naturlige årsaker forflyttet seg til motsatt bredd (utenfor fluekastehold) testet jeg for moroskyld med sluk og også den gjorde jobben...etter en times tid hadde nye fire nye ørret på bortimot samme kaliber fått en liten tur opp på myrtorva , i tillegg beit abborpinnene jevnt og trutt hver gang jeg avfisket litt dypere vannlag. Blei vel en 15stk av de, abboren er glupsk nå etter gytinga... Alle ørretene svømmer fortsatt (sårbart lite vann), mens et knippe abbor ble med hjem til kvelds. En minneverdig ettermiddag i Østmarkas dype skoger! Når man er aleine og har som intensjon å sette ut fisken blir det dårlig med gode trofe og gruppebilder, kunne jo fått et fint skrytebilde av åtte vakre markaørret line`t opp på torva, men det blir litt vanskelig når de skal ut igjen....og gleden over at de fortsatt svømmer og vokser seg feitere til neste gang er langt større....fikk iallefall knipsa litt mens moroa sto på.... Det er nok slett ikke det dummeste man gjør, å prøve ørreten nå om dagen!..... En av de som slapp unna, halveis opp på torva takket den for seg med et plask, og igjen lå kun en slimete våt maurflue....hvor stor var den tro? Selvportrett, flott markaørret, øyemål 500g og utti me`n.... Sprek våryr markaørret, det ble noen herlige fighter på 3èr stanga... Ørr nr 4, kjapt bilde og utti me`n... Nok en nydelig markaørret viser krefter... Ørr nr. 5..Takk for kampen og på gjensyn om 500gram... Ørr nr 6...etterhver som den vakende fisken forsvant utenfor kastehold med flue, testet jeg sluken, og det samme skjedde gang på gang, presisjonskast i nærheten av vak ga kontant hugg... Abboren var også på hugget...Når jeg lot sluken synke og fisket dypt satt de på nesten hvert kast...ingen kjemper, men perfekt pannefisk! Ørr nr 7...Kjapt knips og utti men...Takk for fighten! Ørr nr. 8...Utslitt markaørret strandes forsiktig på torvkanten... Ørr nr. 8...Kjapt selvportrett før den fikk friheten tilbake... Ørretene svømmer fortsatt på jakt etter mygg, maur og andre godsaker, mens et knippe av de største abbene ble med hjem til kvelds. Snaddermat! Var temmelig yr og rusa på ørret da jeg etterhvert kom meg til sykkelen og tråkka mot sivilisasjonen. Vel hjemme i stua var klokka blitt ni, jeg hadde bare vært borte i fire timer, på tvèn dura noe støyende søppel som om ingenting var skjedd, min verden med dramatikk og sterke intense øyeblikk hadde jo stått dønn stille i flere timer....jeg følte meg priviligert, og fantastisk heldig som har marka like utenfor stuedøra, og når som helst kan stikke av å oppleve ørreteventyret bare på noen knappe ettermiddagstimer!!! Tekst og Foto: Marius Angvik