Våre Fiskevann

Fløyta, Geitsjøen og Røyrivann

Vi har valgt å presentere Fløyta, Geitsjøen og Røyrivann samlet, da disse vannene er sammenhengende. Vannene er svært fiskerike og lett tilgjenngelig noe som også gjør dem til svært populære fiskevann. Og enda mer populære har de blitt etter at det ble satt ut 900 3-årig ørret i 2004.












Fløyta er det andre vannet i Losbyvassdraget 174 m.o.h og det er bare en demning og 4 meter i høydeforskjel som skiller Fløyta fra Mønevann. Fløyta er et svært grunt og næringsrikt vann, noe som gjør at mort og lauve trives godt. Dette fører igjen til at rovfisk som gjedde og abbor har god tilgang på mat og vokser fort. Det ser ikke ut til at gjedda er så veldig tallrik, men abboren derimot er både tallrik, og ikke minst storvokst! Kilosabbor er ikke uvanlig. Det er bare en øy som skiller Fløyta fra Geitsjøen, dermed er det to passasjer mellom disse to vannene. I Geitsjøen finner vi de samme artene og stort sett de samme forholdene som i Fløyta. Den største forskjellen er at vi i Geitsjøen finner et par øyer, mange små viker og at midtpartiet er dypere.

Demningen mellom Fløyta og Mønevann en kald januarmorgen.

For å komme videre innover til Røyrivann må man først passere gjennom Knurra. Dette er en trang passasje og det er ulendt og vilt på begge sider. Rett før man kommer inn i Røyrivann passerer man bekken som kommer fra Skålsjøen på høyre hånd. Vinterstid må man være svært forsiktig akkurat her da det ofte er dårlig is!




Sett fra Knurra mot Røyrivann. Det mørke partiet midt på bildet er dårlig is som skyldes turbulens i vannet p.g.a bekken fra Skålsjøen.

Røyrivann er det største av de tre vannene, nærmere halvannen kilometer langt og omtrent 200 meter bredt. Vannet skiller seg fra de to ovennevnte ved at det er generellt mye dypere, i tillegg er det bratt og ulendt langs store deler av vannet. Ellers finner vi de samme artene i Røyrivann som i Fløyta. Den største forskjellen er at det er mindre mort og lauve, dermed er det også fære gjedder, mens abboren ser ut til å trives, og den blir også svært stor.

Som nevnt i innledningen ble det satt ut 900 stk 3-årig ørret i disse vannene i 2004. Utsettingen ble fordelt påfølgende måte
Fløyta 150 stk
Geitsjøen 450 stk
Røyrivann 300 stk
Ut ifra rapporter og gjenfangst ser det ut til at disse fiskene har klart seg svært bra. Dette er flott fisk som nå veier rundt halvkiloen, og vi i LJFF ser svært gjerne at dere melder ørretfangster fra disse vannene inn til vår fangstrapport. Dermed kan vi danne oss et bilde av om dette prosjektet har hvert vellykket, og om vi skal fortsette utsetting av stor fisk i disse vannene i årene som kommer.


Røyrivann sett fra sør mot nord.

Fløyta sett mot nord med husmannsplassen Tangen til venstre i bildet.



Tappenbergvann


Et relativt stort skogsvann. Dette er et meget godt fiskevann med ørret av særdeled god kvalitet. Vannet huser også bestander av abbor og ørekyte.















Tappenbergvann ligger i sin helhet i Østmarka naturreservatet omkranset av urskog og tildels bratte åssider. Tilløp fra Søndre Krokvann i Enebakk gjennom Mellomtjern og fra mindre småtjern, avløp til Nordre Krokvann. 214 moh, 900 meter langt og 300 meter bredt, største dyp ca 20 meter.Vannet huser bestander av abbor, ørret og ørekyte. Gode gytemuligheter i tilløpsbekken fra Midtre Krokvann. De siste årene har vi imidlertid registrert at demningen mot Nordre Krokvann stadig blir mer lekk slik at en av avhengig av mye nedbør på høsten dersom ørreten skal gå opp i gytebekken. Ørreten er av svært god kvalitet med høy kondisjonsfaktorog rød kjøttfarge. Vannet har mange fine teltplasser og er godt besøkt. Det blir således tatt opp en god del fisk her gjennom hele sommeren og mang en fin ørretfangst med fisker opp mot kiloen (enkelte eksemplarer langt større) er tatt her de senere årene. Vannet er, ved siden av Søndre Krokvann, kanskje det beste fiskevannet i denne delen av marka. Vi har registrert foretatte utsettinger siden 1975, men vannet har også blitt kultivert i mange år før den tid.



Meite langs land kan være effektivt i Tappenbergvann!



Tappenbergørret på 890gram tatt på mark 15mai 2005!







Huktjerna


Vestre og Østre Huktjern, eller øvre og nedre Huktjern som de også kalles er to vakre myrvann vest for Sætertjerna, mellom Snellås og Haukåsen.
Bestand av Ørret og Abbor!

















Vestre Huktjern er det største av vannene. Et forholdsvis dypt humusriskt avlangt vann omkranset av myr grov furu og bjørkeskog, i nordenden er det også litt berg og et stup. I sørenden ligger en båt som ble brukt til rusefiske for å tynne ut abborbestanden, men det er lenge siden den har vært i bruk.


Østre huktjern er under halvparten så stort og grunnere. Myr rundt hele vannet foruten en liten fjellknaus ved lerplassen på østsiden av vannet. Tross vannets beskjedne størrelse har beveren slott seg til også her.

Begge vannene har god PH- verdien takket være årlige kalking av vannene.
Mang en tung bør med kalk er båret hit. Næringsforholdene er også relativt gode. Vannene har vært kultivert i mange år og har en god ørretbestand.
Ørreten trives og er i godt hold. Tidligere gikk det fin Canadisk Bekkerøye her, men da den ikke blir særlig gammel er det nok neppe mer igjen av den. Gode muligheter for fluefiske langs de mange hengende myrtorvene. Småfallen (tusenbrødre ) stamme med abbor særlig i Vestre Huktjern. Men en og annen storvokst kanibal finnes nok også.







Mønevann

Mønevann er det første vannet man kommer til i Losbydalen. En km og ca 15 minutters gange fra Losby. De som ferdes vannveien innover i kano starter gjerne her. Vannet er først og fremst dominert av hvitfisk, men etter utsetting av relativt stor ørret i 2004 er det også blitt ett spennende ørretvann.












Mønevann er et relativt stort vann og omkranses av skog samt noen gamle husmannsplasser og gresssletter som gir et litt mer landlig preg.Tilløp fra Fløyta og Djupdalen, avløp til Losbyelva/Sagdalselva og videre til Nitelva. 170 moh, lengde 1,3 km, bredde 0,5 km, største dyp ca 15 meter.

Et relativt grundt og produktivt vann. Vannet har intill nå hatt en beskjeden ørretstamme, samt solide bestander av Abbor, Gjedde, mort, Lake, Laue og ørekyte. Det er også observert ål her, men det hører til sjeldenheten da de sliter med å komme seg opp demningen fra Losbyelva. Det har nok alltid gått en og annen ørret her, men hvitfisken dominerer. De ørretene som finnes kan imidlertid bli store. Grov abbor og gjedde er nok langt vanligere. De ørretene som hittill har gått i vannet er nok trolig stort sett tilsig av enkeltfisker fra ørretvann lenger inn med utløp til Mønevann, Gjeitsjøen, Fløyta eller Røyrivann. Videre kan gyting i Djupdalsbekken også ha forekommet.

I 2004 satt vi imidlertid ut 200 Ørret fra 400-700gram. Med gjedde og abbor i vannet er vi avhengig av
settefisk på denne størrelsen for at det skal ha noen hensikt. I 2005 ble det ikke satt ørret. I 2006 satt vi 400tosomringer, da det ikke var nok stor settefisk på anlegget.

Det rapporteres om endel fangster allerede, og det blir spennende
å se i årene fremover. De som ikke blir gjeddemat, eller fanget av sportsfiskere de første årene kan nok bli store! Med laue og småmort på menyen vokser de raskt. I Mønevann kan man også fiske fra båt, så dorging med sølvblanke woblere kan nok bli en spennende affære kommende år. Både strømningene ved demningen/utløpet ved badeplassen samt strømningene ved tilløp ved Fløytademningen ser ut til å ha blitt populere plasser for ørreten.

Flere fangster på flue er gjort her både i 2004, 2005 og 2006. Vi håper å fortsatt kunne få stor settefisk fra settefiskanlegget i årene fremover slik at vi kan fortsette med slike utsett i Mønevann. Tilsvarende utsettinger har jo vist seg svært så vellykket i andre gjedde/hvitfiskvann, som f.eks Nøklevann hvor Ørret på tre-fire kilo og oppover nå tas årlig.
Bekken fra Djupdalen vil nok også kunne by på brukbare gytemuligheter. Særlig etter kultiveringsarbeidet som ble lagt ned i bekken i 2006.





Ved utløpet og demningen er det forøvrig en flott badeplass, med gressplener, sandstrand, flytebru, stupebrett og svalberg. En populær plass for barnefamiler. Her kan man bade og kose seg. Det er også grillmuligheter, men telting er forbudt på badeplassen.



Sætertjerna

To flotte vann nordøst i marka. Bestander av ørret og abbor og Ørekyt. Har også gått rykter om mort i vannene, men dette er ikke bekreftet.
Her ligger også foreingens andre oppsynshytte.










Sætertjerna er to vann som ligger nordøst i marka og hvor enkleste adkomst er å følge skogsbilveien forbi Losby Bruk og følge den delen som går på østsiden av Losbyvassdraget i retning Morterudvann. Ved Geitsjøen deler veien seg igjen og man følger stigningen opp til venstre gjennom Badstudalen helt fram til Nedre Sætertjern hvor foreningens andre oppsynshytte ligger. Fisket i Sætertjerna har de senere årene vært meget bra, mye takket være den kultiveringsinnsatsen som utføres. Her finnes det gode bestander av ørret og abbor. Det er brukbare gytemuligheter i bekken mellom vannene, samt i innløpsbekken fra Ramstadsjøen i Øvre Setertjernet.

Øvre Setertjern omkranses av myrtorv som til dels henger utover i vannet. Glimrende for fluefiskere. Ørreten er av fin kvalitet og fangster fra halvkiloen og oppover tas årlig.


Øvre Sætertjern. Myrene byr på gode fluefiskemuligheter!


Nedre Setertjern har to tre myrtorver som egner seg med fluestang, men er ellers omkranset av til dels bratte skrenter og tett vegetasjon som kan by på spennende meiteplasser. Vannet er temmelig dypt.Det tas ørret på opp mot kiloen her og det finnes nok langt større eksemplarer. Det har imidlertid blitt tatt noe småfallen og mager fisk her de siste årene. Muligens kan gytebekken være mer produktiv enn antatt?, vi avventer derfor med videre fiskeutsett inntil videre. Vannet huser også grov abbor.


Nedre Setertjern. I åsen i bakgrunnen skimtes Ljff`s oppsynshytte i rødt.



Ørret på 700gram tatt på en maurimitasjon Øvre



Malmeren

Dette vannet ligger vest for Fløyta, like inntil skogsbilveien. Letteste adkomst er således å følge sistnevnte forbi Mønevann og Fløyta. Vannet huser ørret, abbor, mort og gjedde.













Dette vannet kultiveres av Lørenskog Jakt- og Fiskeforenings ungdomsgruppe som setter ut ørret og tidligere også bekkerøye her hvert år. Vannet har også bestander av abbor, mort og gjedde og i “gamle dager” skal det visstnok også ha vært bestander her av lake her. Vi kjenner imidlertid ikke til fangster av sistnevnte art i nyere tid og er derfor selvsagt interessert i eventuelle opplysninger om slik fangst. Stor gjedde og abbor er tatt her, det burde også kunne gå stor fiskespisende ørret her!






Endtjern

Myrvann vest for Mønevann. Enkleste adkomst er via merket sti fra Losby Bruk. Vannet huser en god bestand ørret og abbor. Dette er et spennende fiskevann, ikke minst for fluefiskere da det er flytemyr rundt store deler av vannet.










Som nevnt er enkleste adkomst via merket sti fra Losby, men man kan også eller følge skogsbilveien som tar av til høyre ved Mønevann. Fra sistnevnte som fører en i retning Drettvann må en ta av fra denne like etter vannet Fiskelausen og gå den siste stubben langs stien fram til Endtjern. Et av våre kanskje mest besøkte fiskevann. Vannet kultiveres av Lørenskog Jakt- og Fiskeforenings ungdomsgruppe som hvert år setter ut en god del ørret her. For noen år siden gravde ungdomsgruppa opp torv og mudder i innløpsbekken og fylte opp med kalkholdig stein, såkalt koralgrus for om mulig bedre de naturlige gyteforholdene for ørreten. Det er ikke rare bekken, men ved god vannstand kan nok gyting forekomme. I Endtjern finnes det også en bestand av abbor og vannet er da også, med sine mange fine myrkanter og teltplasser flittig benyttet som fiskevann, kanskje spesielt blant fluefiskere. Ørreten er av fin kvalitet.


Fiskeutsetting Endtjern 1992




Midtre Krokvann


Ligger mellom Tappenbergvann og Søndre Krokvann. Vannet har bestand av abbor, ørret og ørekyte. Gode gytemuligheter.











Midtre Krokvann eller “Mellomvann” som det gjerne blir kalt
er også et bra mellomstort fiskevann. Vi har loggført utsettingene siden 1974, men vannene har temmelig sikkert vært kultivert i lengre tid (helt siden krigens dager). Både tilløpsbekken (fra Søndre Krokvann) og utløpsbekken (til Tappenbergvann) er fine gytebekker hvor det registreres gyting hvert år (bortsett fra høsten 2003 hvor det var for lite nedbør og følgelig alt for lav vannstand, spesielt i Tappenbergvann til at fisken gikk opp. For noen år siden ble det lagt ut koralsand i disse 2 bekkene som er de beste gyteområdene i OFA-område 8. Fisken har de senere årene hatt en noe redusert kondisjonsfaktor (muligens for tett ørretbestand ?) og det er derfor besluttet å ikke sette ut fisk her i 2004/2005. Vannet samt inn og utløpsbekk huser store mengder ørekyte. Uttynningsfiske med ørekyte tegner utføres årlig, men bestanden er ikke lett å begrense. På østsiden går terrenget bratt opp til en furukledd kolle som på den andre siden stuper ned i Nordre Høykolltjern. På østsiden av vannet er fisket ofte best, men vanskeliggjøres av trær som henger utover og det er dessuten mange beverfelte trær som ligger på kryss og tvers utover i vannet her. På en odde omtrent midt på vannet er det flere fine teltplasser.






Bjørntjerna

To små myrvann nord for Tappenbergvann. I det nordlige hjørne av Østmarka naturreservat. Nedre Bjørntjern har bestander av abbor, ørret og ørekyte mens det øvre kun har bestand av ørret.












Startet kultiveringen av vannetene i 1986. 2 små skogstjern omkranset av urskog med et lite myrområde imellom (fisk kan ikke passere mellom vannene). Det nederste vannet har bestander av abbor, ørret og ørekyte mens det øvre kun har bestand av ørret. Abbor ble antakelig satt ut i vannet på begynnelsen av 80-tallet og flere eksemplarer på rundt ½-kilo ble tatt i årene som fulgte. Rundt vannene finnes det ingen teltplasser, myrene gjør imidlertid Bjørntjernene godt egnet for fluefiskere.


Øvre Bjørntjern


Nedre Bjørntjern

Skårerputten

Liten myrputt vest for Nordre Krokvann.Bestander av abbor og ørret og visstnok karuss.











Vi startet kultiveringen av vannet i 1986. 1 lite skogstjern med myrlendte bredder. Bestander av abbor og ørret og visstnok karuss fra gammelt av (sistnevnte er det imidlertid ikke fanget noen eksemplarer av de senere årene). Vannet var opprinnelig surt, men blir nå kalket hvert år og har derfor for tiden brukbar Ph-verdi. Som navnet sier er det bare en putt, men fisken ser allikevel ut til å klare seg relativt godt her. Det er ingen teltplasser ved dette vannet.





Biritjern

Idyllisk dypt myrvann nord for N.Krokvann. Biritjern er et spennende fiskevann med ørret som eneste fiskeart.










Vi startet kultiveringen av vannet i 1992. Vannet var opprinnelig surt, men kalking har vært foretatt årlig slik at Ph-verdien for tiden er bra.
Vannet var høyst sannsynlig fisketomt før 1992. I dag er det kun bestand av utsatt ørret her. De første årene ble det rapportert om fine gjenfangster av bekkerøye, fisk helt opp mot kiloen og de senere årene har det blitt tatt flere ørreter på over kiloen her. Ørreten er av svært fin kvalitet med høy kondisjonsfaktor og rød kjøttfarge. Det går greit å kaste med flue de fleste steder da det er myr rundt hele tjernet. En fiskemåte som ofte har gitt resultater, er harving i mørke høstkvelder. Det er ingen teltplasser ved dette vannet.





Nordre Krokvann



Et av våre større vann. Like sørøst for Røyrivann. 7 km fra Losby og ca 10 km fra Fjell over Vangen. Huser ørret, gjedde, mort og ørekyte. Her ligger også en av LJFF`s oppsynshytter.






Vannet er et forholdsvis stort og dypt skogsvann med bestander av abbor, ørret, gjedde, mort og ørekyte. Tilløp fra Tappenbergvann, Pyttjern og Biritjern. Avløp til Røyrivann. 208 moh, lengde ca 1 km, bredde ca 400 meter, dypt skogsvann med største dyp på ca 35 meter. Stor bestand av mort, mindre bestand av stor gjedde (vannet er tappet ned (2 – 3 m) fordi den opprinnelige fløtningsdemningen (steinkistedammen) ble fjernet for ca. 10 år siden. Det var meningen at denne skulle restaureres/bygges opp igjen i sin opprinnelige form, men denne budsjettposten har stadig blitt skjøvet fram i tid i det kommunale budsjettet og det er høyst uvisst om/når en eventuell gjenoppbygging vil finne sted. I mellomtiden (i årene som har gått siden nedtappingen) har det kommet opp ny vegetasjon/skog langs vannkanten og gytemulighetene for gjedda (som i årene etter nedtappingen var særdeles dårlige) er nå i ferd med å bli bedre igjen. Det har de siste årene således kun blitt tatt noen få store gjedder (3 – 5 kilo) her. Vi startet kultiveringen av vannet i 1979 (muligens har det også vært gjort enkelte utsettingsforsøk i tidligere tider). Vannet har ingen stor bestand av ørret, men den det går imidlertid stor ørret her. Vannet huser også en god bestand av til dels grov abbor.



Skodde over Nordre Krokvann en høstmorgen 2004.


Det er nok oftest mort, abbor eller gjedde å få N.krokvann, men det tas også fin ørret her hvert år!



Nordre Krokvann med LJFF`s oppsynshytta i forgrunnen.




Søndre Kokvann

Det største av vannene som vi kultiverer. Vannet som for mange står som selve eventyret hva fisket angår. God ørretbestand, samt abbor og ørekyte.Vannet er, ved siden av Tappenbergvann, kanskje det beste fiskevannet i denne delen av marka.
Det største av vannene som vi kultiverer, i hjertet av Østmarka Naturreservat. Vi har registrert de foretatte utsettinger siden 1974, men vannet har også vært kultivert i mange år før den tid. Bestander av abbor, ørret og ørekyte. Vannet har tilløp fra Høgkolltjerna, avløp til Tappenbergvann gjennom mellomste Krokvann. 214 moh, lengde 0,8 km, bredde 0,6 km, største dyp ca 20 meter. Noe bratt og vannskelig tilgjengelig langs vannet. Ingen gytemuligheter da utløpsbekken mot Midtre Krokvann kaster seg bratt utfor en skråning og ørret som evnt. slipper seg ned her klarer i hvert fall ikke å gå opp igjen. Denne bekken fungerer derfor kun som gytebekk for fisk som går opp fra Midtre Krokvann. Tilløpsbekken fra Søndre Høykolltjern har for dårlig vannføring til gyting og alle andre tilsig til vannet er også for små og lite egnet til gyting. Vannet er meget godt besøkt, har mange fine teltplasser og er fra gammelt av kjent som et ”storfiskvann” hvor det særlig i tidligere tider ble meldt om ørreterfangster i flerekilosklassen. Slike ørreter er også observert i vannet de senere år, men lar seg naturlig nok ikke så lett overliste. Det tas uansett en hel del ørreter på +/- 1 kilo her hvert år. Det store flertall av de ørreter som lar seg overliste her (og det er faktisk ganske mange hver eneste helg gjennom hele sommerhalvåret) har (basert på både egne og kontrollerte fangster) meget høy kondisjonsfaktor og rød kjøttfarge, m.a.o. fisk av ypperste markakvalitet. For å opprettholde en fortsatt god fiskebestand synes det derfor høyst nødvendig å foreta regelmessige utsettinger.

KYTETJERNA


Tre småvann som ihht. kartet befinner seg vest for Krokvannene. Nordre og Midtre Kytetjern inneholder bestander av abbor, ørret og ørekyte. I Søndre Kytetjern, som er det største av vannene, er det imidlertid kun bestander av ørret, ørekyte og røye.











Enkleste adkomst er via stien som går forbi oppsynshytta ved Nordre Krokvann. Etter en ca. 20 minutters spasertur i jevnt stigende terreng når man toppen av åsen og ser rett ned på Nordre Kytetjern som ligger på den andre siden. Videre går det så sti mellom vannene.
Vi har loggført utsettingene siden 1973, men vannene har temmelig sikkert vært kultivert i lengre tid (muligens helt siden krigens dager). Nordre Kytetjern har en bra bestand av middels stor ørret og en mengde små abbor. Vannet er temmelig mørkt med mye humus, ørreten er derfor ofte svært mørk i fargen og lys i kjøttet. Midtre Kytetjern inneholder bestander av abbor, ørret og ørekyte. Ørreten her er nok både mer tallrik og av bedre kvalitet. I Søndre Kytetjern, som er det største av vannene, er det imidlertid kun bestander av ørret, ørekyte og i tillegg en bestand av røye. I tidligere tider fantes det røye i flere av vannene i området, men etter at det ble sluppet abbor i de fleste av vannene i 40-årene, ble røyebestanden etter hvert borte. Mulig at fløtingsdammene og tiltagende nedslamming av gytegrunner ute i vannene også har vært en medvirkende årsak til at røya forsvant. Nordre Kytetjern var meget surt på 80-tallet (Ph < 5), men har de senere årene heldigvis blitt noe bedre igjen. Kvaliteten på ørreten i vannene er middels med rød/hvit kjøttfarge. Det beste fiskevannet rent kvalitetsmessig synes å være Midtre Kytetjern selv om de største ørreteksemplarene antakelig befinner seg i Søndre Kytetjern. Sistnevnte vann har dessverre en stor bestand av ørekyte (ingen abbor som beskatter denne bestanden) og dette medfører nok at næringsgrunnlaget for ørreten blir dårligere enn det som er optimalt. Skal man fiske med flue er nok myrtorvene på Midtre og Nordre Kytetjern best egnet, men mang en fluefisker observeres også ved Søndre Kytetjern i løpet av sommerhalvåret.






 


HØGKOLLTJERNA

Nordre -, Midtre- og Søndre Høykolltjern. Tre idylliske småvann som i terrenget befinner seg sør-øst for Tappenbergvann/Mellomste Krokvann. Enkleste veien hit er å følge stien opp åsen fra Tappenbergvann.








Vannene ligger på rekke og rad som små perler i det ville og naturskjønne landskapet i denne delen av marka. Idyllen her inne synes fullkommen og vannene er absolutt verd et besøk. Vi har loggført utsettingene siden 1974, men vannene har temmelig sikkert vært kultivert i lengre tid (helt siden krigens dager). Alle vannene har brukbar Ph på rundt 6. I dag er det en fin bestand av ørret og abbor i vannene og sporadiske utsettinger av bekkerøye har også vært foretatt. Det er også ørekyte i vannene. Ørreten er av fin kvalitet med relativt høy kondisjonsfaktor.Myrtorvene som omkranser alle tre vannene innbyr til fine fluefiskeplasser og det er også muligheter for å slå opp telt et par steder.



Nordre Høgkolltjern. Det største og dypeste av dem. Her går det fin fisk!



Midtre Høgkolltjern. Det minste av tjernene. Myrtorvene byr på fine muligheter med flue!



Søndre Høgkolltjern også et glimrende vann med fluestang. Rundt og dypt omkranset av hengemyr. Herfra er det bekkforbindelse til S.Krokvann.



Også til disse småtjerna har beveren funnet veien og satt sine spor!