Tekst: Marius Angvik
Foto: Marius Angvik og Robert Bordal Hansen
Allerede ved soloppgang er vi i gang!
Meitet egentlig etter stor abbor da brått noe langt sterkere raste avgårde med den 4cm lange brislingen. Det ble en lang kamp, med lett utstyr og uten fortom må man gå litt forsiktig til verks.
Etter en drøy halvtime og et tyvetals utras sto omsider gjedda utslitt oppunder hullet. Men nå kom neste utfordring, 125mm hullet var alt for lite! Med en hjemmelaget klepp, av bilantenne og krok, fikk jeg tak i kjakan på gjeddfrua og vippet nebbet hennes opp i hullet.
Men der satt henne dønn fast!
Med kraft gikk det omsider med et nødskrik å få slept henne gjennom hullet ved hjelp av kleppen!
Etter hard medfart gjennom alt for lite hull, var gjennutsetting dessverre utelukket. Får heller bli gjeddekaker av denne frua!
Grei markagjedde dette! Og ny personlig pers. i Østmarka...
Forøvrig ny pers. på hva jeg har fått dratt gjennom et 125mm hull også:)...
Robert beundrer gjeddepurka, mens han "myskher" etter noen steikeabbor til kvelds.
Legg forøvrig merke til størrelsen på pilkehullet gjedda kom opp gjennom.
Robert med fin abbor tatt på balansepilk!
Så bærer det tilbake til sine brødre igjen! Storabborstammene i marka er sårbare. Stor abbor er heller ikke den beste matfisken og dessuten full av kvikksølv. Derfor setter vi stort sett ut borrer fra 7-8 hekto og oppover. Abbor på 2-4hekto er regnet som den beste matfisken!
For en gang skyld er pulken tyngre på vei hjem enn den var på vei innover ved morgengry! |