Jaktrapport fra Tufsingdalen

Var på jakt i Tufsingdalen i midten av oktober. Det ble noen fine jaktdager. Her kommer en liten rapport fra lørdagen. Til tross for at dagen startet med nysnø på bakken og tykk tåke, så skulle det vise seg at det skulle bli en riktig hyggelig dag i fjellet!

Tekst & Foto: Jan Jakobsen Jaktdagen begynte riktignok ikke spesielt bra, timen gikk, mens bikkjene jobbet, uten at vi så eller hørte antydning til fugl. Tåka var ikke tettere enn at vi hadde god kontakt med hundene. Etter lunsjpausen ble vi enige om å gå mot toppe av fjellet. Etter en times tid hører jeg en rovfugl skrike inne i tåkehavet. Litt etter roper Vidar til meg, "Sofus kommer, han har ei rype i kjeften". Det stemte der kom en stolt korthår ut av tåka med ei kritthvit rype i kjeften. Rypa var helt varm og nyslått. Den hadde tydelige tegn etter å ha blitt tatt av an fugl. Sofus hadde "stjålet" den fra en eller annen rovfugl. Der hadde jeg for all apporttreninga i høst! Det var moro. Vi fortsatte å jakte. Så ser vi Rypa og Sofus trekke mot en liten kolle med høy neseføring. Når vi kommer frem står de i en flott dobbeltstand. Dessverre støkker vi rypekullet uten at vi kommer på ordentlig skuddhold. Nå begynner vi å se spor etter rype. Litt senere ser jeg Sofus markere tydelig. Han går noen skritt og stiver helt. Jeg kommer opp bak ham og sier "ja". Sofus stuper frem og kullet går på vingene. Det er et stor flokk. Jeg sikter, skyter ett skudd og ser at to ryper faller. Sofus apporterer, men han kommer ikke inn med rypene. Det er ett eller annet han sliter med. Jeg går bort til ham og ser problemet. Foran ham ligger det 3 ryper i en haug. Jeg har skutt 3 ryper med ett skudd. Sofus har samlet dem sammen, men klarer ikke å få mer enn to ryper i munnen av gangen og det er ikke snakk om å gå fra den siste. Han var tydelig frustrert…. Vi har noen flere stander, men kommer ikke på skuddhold, for rypene var for lette.