Markarapport Losbymarka!

Så var det dags for en tur igjen, en tur inn til krokvanns hytta for første gang på mange år med stemplet medlemskap giro i lommeboka for min del i hvertfall. De medsammensvorene, Tommy Sæther og Håvard Alm, to staute karer som ikke gir seg med det første selv om både knott og flekkflua biter villig vekk.

Lørdag kveld var nogenlunde stille og rolig litt utpå, men selv om ørreten vaket ganske tjukt var det knapt bunn-napp å få på mark, som så ofte har blitt sagt midtsommers før, vi skulle nok hatt flue stanga med oss ut. Så inn på hytta bar det til kald drikke og kortspill utover kvelden, heldigvis var det Håvard som konsumerte mesteparten av den kalde drikken, heldigvis, kan jeg si fordi... Omtrent klokken 5 om morningen våknet jeg noe groggy og småsvett i soveposen.. hmm, kunne det være en av de dagene hvor morgenbettet skulle være redningen? Jaja, tenkte jeg, det skader da ikke å prøve seg, så var det bare å få vekket Håvard som lå og rullet seg inne i kroken av hytta. Det skulle bli lettere tenkt enn gjort, det viste seg at han slett ikke hadde samme iver og entusiasme som i våre barndomsår innover i marka, men men, han får sove ut sin lett henslengte kropp inne i hjørnet der da, så får jeg snike meg ut og ta stor fisken! Og jaggu sa jeg stor fisk, hadde fisket meg litt rundt på Tappenbergvann da beistet slo til så stanga svaiet som en full sunnmøring en tidlig Mai morning med lett bris fra nordøst. Jeg var litt heldig som kroket han godt, for han måtte tvinges opp til overflata grunnet noen lumske grener som lå og duppet inne ved land. Ørreten landet på 44 cm og 870 gram, kjempe debut for min del. Klokken ble 12 og da var det nok for min del, solen begynte å steike og med solen kom de tre ganger fordømte flekkfluene og kleggene, knotten var grei nok å holde ut med, men når det toppet seg med disse naturens jagerfly som stadig sirklet rundt meg ble det å ta turen tilbake til hytta, ingen skam å snu tidlig når man har slik en fangst med seg hjem! Håvard ble mektig imponert når jeg villig vekk klasket ørreten i ansiktet hans med ett brøl, jommen bra å stå opp tidlig avlikevel hørte jeg han mumle før han snek seg ut for, som han sa, å fordype seg i 'soling og bading'. Stakkars mann, han var nesten på gråten der han haltet seg ned i fjøra for å drukne sine sorger i solens varmende stråler. Jo ja, litt soling og, vel, jeg skipper badingen for denne gang, men soling høres fristende ut etter en slik kraftanstrengelse oppe på 'Tappen' tenkte jeg stille for meg selv og snek meg etter ned mot flekkflue helvete nede ved vannet. Vi hadde ikke ligget lenge før en merkmystisk skygge kom drivende, en KJEMPE gjedde ség sakte inn mot morte stimen jeg hadde lokket med mine brødsmuler donert fra nistepakka mi. Nok en gang ble Østmarka skjendiget av hese skrik og krampetrekninger idet jeg løp det jeg var mann for opp og hentet stanga. Ikke pokker om dette beistet skulle unnslippe så da var det å knyte på en wobbler med skjelvende hender og jomen beit han ikke på, først en gang, men han slapp og begynte snike seg utover mot dypere vann og tryggheten. Neimen om du unnslipper nå tenkte jeg og kastet ett lite stykke forran beistet, og SMOKK, der satt han igjen, som hell var fikk jeg huket kroken i utsiden av kjeften hans for jeg hadde kun 0.12 mm snøre og ultralett utstyr å by på. Etter en 30 minutters kamp som involverte både båt, årer og sivhøsting med arbeidshansker på henda landet feiten i bakende av båten. Og for en rugg tatt på ultralett utstyr, stangen dirret lenge etter han var på land, mest fordi jeg skalv og mumlet usammenhengede om året største lykketur og villig kronet wobbleren som min nye lykkesluk (selv om sluk jo er både feigt og upassende). Hum ja, nå kunne det vel ikke bli stort bedre, håvard lå og ble grønnere og grønnere av misunnelse, selv om han fortvilet prøvde å bli brun. Han maste stadig om å få prøve min sagnomsuste lykkesluk men den gang ei, kan ikke risikere at du setter den fast i bunn sa jeg med ett glis om munnen, så det er vel best at jeg tar ett par kast til mens jeg enda har stangen her nede ved vannet. Og jaggu sa jeg smør, eller noe i den duren, for jeg hadde ikke mer enn kastet ett par kast til før en smellfeit abbor slukte hele wobbleren. Hele greia var som tatt ut av en feberdrøm, først en ørret av dimensjoner, deretter en gigagjedde for så å avslutte med en brask av en abbor. Snakk om drømme start på min forlengelse av Østmarka drømmen, jeg var jo som kjent medlem i mine yngre dager og nå var det tid for å vende tilbake til den barske marka hvor jeg hører hjemme. Hum, nå har jeg vel snart fått skrivekrampe så kan jeg vel egentlig bare avslutte med dette, ett samlebilde av fangsten. PS. Og helt tilslutt ett lite bilde av Håvard etter 6 timer iherdig soling og 3 drømme fisk, to av dem tatt rett under snuten hans... Til neste gang folkens, skitt fiske og god tur! Tekst: Tommy "tunga" sæter`n. Foto: Håvard Alm og Tommy Sæter