Godt vulgatafiske i Krokvannsområdet Lørdag 11. Juni!!!

Etter nok en dag med sur vind og dårlig fiske fredag, braket det endelig løs etter en skur etterfulgt av sol og litt roligere vind lørdag ettermiddag. Vulgataene poppet frem og ørreten lot ikke vente på seg!

Var på vei opp kneika fra n. Krokvann til Tappenbergvann da regnskura kom. Gikk egentlig å ergra meg over at jeg hadde lagt igjen regntøyet på oppsynshytta, men fikk fort annet å tenke på idet en flott Vulgata landet på armen min. Jeg skuet utover Tappenbergvann og skjønte raskt hva som var i ferd med å skje. Vulgataene poppet frem og regnet rakk ikke engang gi seg før de første ørretplaskene viste seg. Vinden løyet og sola dukket frem. Alt var perfekt! Med skjelvende fingre ble maurflua lynraskt byttet ut i en gigantisk vulgataimitasjon. Jeg fant meg en go`odde og siktet meg inn på en pen ørret som mer eller mindre hadde rensket den ene bredden for døgfluer. Imitasjonen min landet fint og ble stående elegant. Ingen konkurrerende artsfrender var å se, kanskje hadde ørreten svømt videre?. Med et plask forsvant både vulgataen min og den teorien! Tilsaget satt som et skudd og etter noen minutters nervepirrende kamp lå 600gram feit tappenberghunnørret å glinsa i lyngen! I en liten vik fortsatte moroa. Røyk først en, men fikk etterhvert lurt en til på rundt 400gram før noen vindkast kom å ødela idyllen. Jeg trasket videre til mellomste krokvann i håp mer ly der. Det virket ikke som klekkingen hadde vært like intens i midtre, eller var jeg kanskje for sent ute? I en grunn vik hadde imidlertid en del døgnfluer drevet inn og to tre steikørret patruljerte jevnlig. Etter å ha karret og bannet meg gjennom kratt, skrenter og bevergnag fant jeg en brukbar posisjon og med mine middelmådige rullekast lirket ut snøret. Imitasjonen min la seg litt på siden, men hadde ikke mer enn landet før den forsvant i et lite plask. Ørreten viste seg større en først antatt og etter en del klunder mellom beverstokkene fikk jeg den i land. Denne også på rundt 400gram. Turen gikk videre mot Søndre krokvann som kanskje i større grad enn de to overnevnte er kjent som vulgatavann. En markfisker vi møtte kunne fortelle om voldsom vak aktivitet for en time til to siden, men det hele hadde tydeligvis roet seg nå. Vi var nok litt sent ute, men både vulgataer og ørretvak var fortsatt å se. Vinden hadde løyet og fisken vaket langt utpå. Løsningen ble vulgatafiske fra drivende båt. Det vaket så fort det var stille, problemet var at vinden til stadighet kom tilbake å ødelea. Etter noen bommerter mye mending av snøret og venting på roligere vind ble det endelig fast fisk over et grunt parti langt utpå vannet! Uten håv og fra båt var det ikke bare bare å få den opp, men etter en lang kamp lå en halvkilos s.krokvanssørret på land. De to minste svømmer fortsatt i vassdraget, mens de to største ble marinert og grillet på Søndre Krokvann. Mageinnholdet var stort sett maur og ulike stadier vulgata, med hovedvekt av sistnevnte! Begge var i godt hold og røde og fine i kjøttfargen. Med det kjølige regnfulle sommerværet vi hatt til nå i juni, vil det nok komme flere klekkinger fremmover. Den beste tiden for vulgataklekking i denne delen av marka er vanligvis mellom 10 og 15 juni. I år vil den kunne strekke seg enda litt lenger. Kommer det litt sol og varme kombinert med det fuktige været vi har nå gjelder det å være parat. Det skal i alle fall jeg være...... Må jo også nevne at mens jeg stresset rundt i "vulgatatranse"satt min samboer og Julie 8år på en odde med mark og dupp og nøt skogens ro. Ørreten var tydeligvis ikke 100% selektiv på vulgataer. Tre ørret på omlag halvkiloen dro Julie i land egenhendig! Julie 8 år med selvfisket ørret på omlag halvkiloen i Tappenbergvann. Forfattet av: Marius Angvik