En rundtur i fiskearbeidslag 804` s område!

For å komme fram til de mange OFA-vannene som arbeidslag 804 tilsluttet Lørenskog Jakt- og Fiskeforening (LJFF) kultiverer, er det enklest med bil til parkeringsplassen på Losby og deretter sykkel videre fram til enden av skogsbilveien nær sørenden av Røyrivann.

Fra plassen der vi låser fast sykkelen går det blåmerket sti fram til Lybekkerkoia eller røyrivannskoia som kanskje de fleste kaller den. Denne koia disponeres for tiden av Oslo og Omland Turistforening som har pusset den opp og stiller den til disposisjon for utleie. Koia ligger i naturskjønne omgivelser innerst i Røyrivann. Dette vannet har en variert fiskebestand (abbor, gjedde, mort, laue, lake og ørret). Vår ved Lybekkerkoia. Bilde av Røyrivann. Fra Røyrivann går den blåmerkede stien fram til Nordre Krokvann, den såkalte ”store Losbyrunden” som fortsetter videre forbi Biritjern fram til Morterudvann hvor den følger veien tilbake til Losby. Biritjern er et spennende fiskevann som helikopterkalkes hvert år for å opprettholde en høy Ph-verdi. Det går greit å kaste med flue de fleste steder da det er myr rundt hele tjernet. Ørreten har vist seg å ha meget god vekst her og er rød i kjøttet. En fiskemåte som ofte har gitt resultater, er harving i mørke høstkvelder. Det er ingen teltplasser ved dette vannet. Biritjern Fortsetter vi rett frem ved Nordre Krokvann (fra demningen) kommer vi til LJFF`s oppsynshytte som ligger på sydsiden av vannet inne i Østmarka naturreservat. I Nordre Krokvann er det bestander av både ørret, abbor, mort og gjedde.Det er flere fine teltplasser rundt vannet og mange benytter anledningen til så vel solbading som en svømmetur fra de mange svabergene. Nordre Krokvann Stien deler seg like ved LJFF`s oppsynshytte. Til venstre går den mot Tappenbergvann og rett frem går den til Kytetjernene. Stien går bratt oppover til kollen ovenfor Nordre Kytetjern. Her har mange av Lag 712`s medlemmer slitt med sekker fylt med settefisk til vannene innenfor. Stien svinger seg mellom trær som ligger på kryss og tvers over stien etter barkebilleangrepene for noen år siden og øverst oppe på åsryggen ser du ned på Nordre Kytetjern som blinker under deg, noen spredte vak gjør at fiskefeberen raser. Vannet har en bra bestand av middels stor ørret og en mengde små abbor. Mot vest stiger terrenget opp mot Tonekollen, her har jeg observert at mang en storfugl har lettet. Rundt vannet er det mye flytetorv som også preger vannet på flere måter med en del humus og litt lav Ph-verdi som imidlertid har holdt seg konstant de senere årene. Fluefiskere har fine forhold på flytetorvene rundt vannet. Gode teltplasser er det imidlertid vanskelig å finne i nærheten av vannet. Fra sørenden av Nordre Kytetjern snor stien seg videre ned gjennom en trang dal og etter ca. 5 minutters gange kommer du fram til Midtre Kytetjern. Dette vannet er ganske dypt, vi har målt helt ned mot 30m. Det er berglendt rundt og mange beverfelte trær gjør det ikke så lett å komme frem overalt. Vannet er meget klart med et siktedyp på ca. 5 meter. Ørreten vaker stadig, det er helst midt ute på vannet hvor det er umulig å nå ut med fiskeredskap. Her er det beste fisket når mørket siger på samt tidlig om morgenen. Forholdene for fluefiskere er ikke all verden, men det går da an enkelte steder, særlig på østsiden av vannet. Ph-verdien ligger på rundt 6. Mange fine teltplasser gjør det lett å overnatte her. Mellomste Kytetjern har en middels bestand av abbor, det samme for ørreten som er av brukbar kvalitet. Dessuten er det en god del ørekyte i vannet, særlig ved utløpsoset. På veien videre ned mot Søndre Kytetjern følger vi den rødmerkede løypa som går til Luttjern ved Mosjøen. Før vi kommer så langt tar vi imidlertid av til venstre etter å ha passert en liten myr ikke langt fra Midtre Kytetjern. Fra et litt flatere terreng går vi ned i en trang dal, der kjempetrær som har ramlet overende i årenes løp ligger på kryss og tvers. Vi har tidligere ryddet stien slik at det skal ikke by på noen store vanskeligheter å komme fram. Vi passerer en skråning hvor det vokser lønnetrær, noe som forteller at her har mennesker holdt til i fjern fortid. Vi ser nå Søndre Kytetjern som ligger der som en stor smaragd med sitt grønnskjær som lyser opp i dalbunnen. Søndre Kytetjern har sannsynligvis et grunnvannsoppkomme på bunnen noe som gir dette helt spesielle grønnskjæret. På vestsiden stiger terrenget bratt opp mot Tonekollen, det er vanskelig å ta seg fram på den siden. På østsiden er det et par fine teltplasser, mye brukt av folk som kommer opp fra Børtervann. På Delisetra et stykke opp fra Deliseterfjorden i Børtervann kan man overnatte, noen sengeplasser er det også der pluss en ovn, hit kan man komme ved å følge tømmerveien som starter ved utløpsoset i Søndre Kytetjern. Koia står åpen til fri anvendelse. Søndre Kytetjern er et av de få småvannene i Østmarka som fremdeles har en bestand av Røye. Denne fiskearten var den dominerende fiskeart i Østmarka i tidligere tider, årsaken til at den har overlevd her (i motsetning til mange av de andre vannene) skyldes vel at det aldri har blitt overført abbor hit. Imidlertid er det en fin bestand av ørret i vannet, men dessverre også ørekyte i store mengder. Røya får man lettest ved isfiske på vårisen. Søndre Kyttjern Når vi så følger stien på østsiden av Søndre Kytetjern kommer vi fram til utløpsoset og følger den gamle tømmerveien ca. 50 m før vi tar til venstre og med ett står på den rødmerkede løypa ned en ganske myrlendt dal som munner ut i en arm av Søndre Krokvann. Vannet er formet som navnet, det kroker seg i alle retninger. Vannet starter ved demningen ved utløpsoset og går mot den rødmerkede løypa som ender i Børtervann, før det går et smalt sund til venstre som fører oss gjennom en krokete tarm som vider seg ut i et større vann som i Øst nærmer seg vannet Grinderen, mot syd strekker skogen seg helt frem til Støttumfjorden i Børtervann, på nordsiden av denne delen av Søndre Krokvann renner bekken fra Søndre Høykolltjern ut. Før var stiene rundt vannet mye brukt, men er i ferd med å gro til igjen da kanoene har overtatt for ferdselen rundt vannet. Rundt dette vannet er det mange fine teltplasser. Fiskeslagene i vannet er abbor, ørret og ørekyte. Bestanden av ørekyte øker i takt med de siste års påtagelige nedgang i abborbestanden. Ørretbestanden er ganske bra, her kan man også, med litt flaks, oppleve å få meget stor fisk. Søndre Krokvann er det største av vannene som vi årlig setter ut ørret i. Den beste årstiden for fisket er vår og høst, midtsommer er vanntemperaturen i høyeste laget noe som gjør at fisken ikke er særlig bitevillig. Vanskelig å bruke fluestanga her da trærne vokser helt ned til vannkanten de fleste steder. Fra den rødmerkede skiløypa som kommer fra Børtervann, følger vi en kronglete sti på vestsiden av Søndre Krokvann frem til demningen i nordenden hvor også utløpsoset er. Vi krysser så bekken som renner ut av vannet og ender opp nede i Midtre Krokvann. Bekken gruset vi for en del år siden med kalkgrus (såkalt koralsand) og den er blitt en ganske bra gytebekk dersom det regner tilstrekkelig i oktober mnd. Vi følger bekken nedover og er etter snaue 5 minutter fremme ved Midtre Krokvann. Midtre Krokvann er også et bra fiskevann, noe som skyldes at ørreten formerer seg naturlig i bekken til og fra vannet samt at det også settes ut fisk her hvert år. Her finnes det også bestander av abbor og ørekyte. På østsiden går terrenget bratt opp til en furukledd kolle som på den andre siden stuper ned i Nordre Høykolltjern. På østsiden av vannet er fisket ofte best, men vanskeliggjøres av trær som henger utover og det er dessuten mange beverfelte trær som ligger på kryss og tvers utover i vannet her. På en odde omtrent midt på vannet er det flere fine teltplasser. Fra innløpsoset i Midtre Krokvann følger vi stien på vestsiden fram til utløpsoset hvor det er et par minutters gange fram til neste vann som heter Tappenbergvann. Dette er et meget bra fiskevann. Her tas den store fisken år om annet, de største på flere kilo. Det er en rekke gode fiske- og teltplasser rundt vannet som er ganske grunt, gjennomsnittlig mellom 5 – 10 m. På to plasser har vi imidlertid målt dybder ned mot 20 m. Fiskeartene er, som i de andre vannene i området ørret, abbor og ørekyte. Ved bekkeoset tar man til venstre langs en kronglete sti fram til Losby`s jakthytte som gjerne kalles Tappenbergkoia. Stien på vestsiden av vannet går forbi noen beverhytter og fram til en vik hvor vi går over til den andre siden. Her begynner en gammel sti som følger et dalsøkk og ender ved Bjørntjernene. Til høyre for stien går terrenget bratt opp mot Falkehøgda, nedenfor den, på sydsiden går en lang odde ut i Tappenbergvann. Her var det som navnet antyder hekkende falk i tidligere tider, disse ble ved flere anledninger fanget og utført til Europa for jaktformål (falkonering). De to Bjørntjernene var for lenge siden et vann, men er senere blitt til to etter at vannstanden ble senket ved en utsprengning i forbindelse med anleggingen av en tømmervei. Gjengroingen er betydelig. Fiskeartene er også her ørret, abbor og ørekyte. Fisken blir sjelden stor her. Rundt vannene finnes det ingen teltplasser, myrene gjør imidlertid Bjørntjernene godt egnet for fluefiskere. Følger vi bekken fra utløpet tar det en 4 – 5 minutter å gå fram til en annen vik i nordenden av Tappenbergvannet. Følger vi så stien videre langs vestsiden av Tappenbergvannet krysser vi snart en sti som fra høyre kommer fra Tappenbergvann og går videre fram til Høykolltjerna, det av dem som ligger lengst mot nord. Ved disse småvannene foregikk det en intensiv snauhogst i årene før naturreservatet ble opprettet, med felling av trær utover vannene (isen) som der ble barket og kvistet. Dette har resultert i en kraftig gjengroing, særlig i det midtre og søndre tjernet. Fiskeslagene er også i disse vannene ørret, abbor og ørekyte. De tre tjernene heter Nordre -, Midtre- og Søndre Høykolltjern. De tre tjernene ligger på rekke og rad, bare et steinkast fra hverandre. Alle vannene har brukbar Ph på rundt 6. Myrtorvene som omkranser alle tre vannene innbyr til fine fluefiskeplasser og det er også muligheter for å slå opp telt et par steder. Kveldsstemning over Tappenbergvann Fra Nordre Høykolltjern tar vi stien tilbake til Tappenbergvann, krysser bekken og tar samme veien som sist. Vi drar ikke innom Tappenbergkoia, men tar til venstre ned til Nordre Krokvann som ikke ligger lenger fra Tappenbergvann enn at en som tygger skrå kan spytte hit. Når vi går på stien på sørsiden av vannet kommer vi igjen til oppsynshytta ved Nordre krokvann. Fra den spede begynnelse i 1947 og fram til i dag, har det gått med hundrevis av dugnadstimer og mangt et tungt løft for å få det hele til å fungere. Helt fra starten av har dugnadsarbeid vært selve grunnlaget for såvel oppsynslaget som for Lørenskog Jakt- og Fiskeforening, det har styrket samholdet og har vært og er framdeles like aktuelt i dag om en skal få utført de mange arbeidsoppgavene som til enhver tid synes påkrevet. På veien tilbake til sykkelen tar vi en snartur opp til Skårerputten. Stien dit inn tar av til venstre like før en kommer til utløpet av Nordre Krokvann. Som navnet sier er det bare en putt, men fisken ser allikevel ut til å klare seg relativt godt her. Dette tjernet har bestander av abbor og ørret, kalking utføres hvert år slik at Ph-verdien holdes oppe på mellom 6 og 7. Det er ingen teltplasser ved dette vannet. Dermed er turen rundt OFA-lag 712`s vann i Østmarka gjennomført. Høyst sannsynlig er man nå både sliten og kanskje også en smule svett, men uansett sitter en forhåpentligvis igjen med en mengde positive inntrykk av dette flotte naturområdet som nå inngår i Østmarka Naturreservat og som dermed er sikret framtidig vern til glede for alle naturglade mennesker. God tur ! Denne artikkelen har stått på trykk i Lørenskog Jakt- og Fiskeforenings medlemsblad ”Skauingen” for en del år siden og er opprinnelig forfattet av Øyvind Søbye; en av foreningens æresmedlemmer som frem til 2004 har vært lagleder på OFA-lag 804. Undertegnede har bare foretatt en lettere omskrivning/oppdatering tilpasset de endringer som har funnet sted siden dette første gang ble nedtegnet. Vi håper og tror at flere av OFA-info`s lesere vil kunne ha interesse av denne type områdebeskrivelser og at dette vil kunne virke inspirerende også m.h.t. å legge ut på tur i ”nye” deler av Oslomarka. Ole J. Haakensveen Leder av Lørenskog Jakt- og Fiskeforening og Områdeansvarlig - Østmarka Nord