VULGATA`N GJØR ØRRETEN HELT VILL!

Treffer du på en skikkelig klekking av Ephemera vulgata, kan du oppleve ditt livs tørrfluefiske. Denne døgnfluas enorme størrelse lokker selv vannets største ørreter opp til overflaten, fisk som normalt aldri vaker.

De siste dagene har det tikket inn flere sms meldinger på mobiltelefonen min om at nå har ”skogens konge” begynt å klekke. Og skogens konge er for oss fluefiskere Vulgata`n. Ukens siste dager blir vanvittig lange med tanke på eventyret som venter bare en kort sykkeltur inn i marka... Endelig lørdag, og klokken ni på morgenen er jeg på plass ved dagens utvalgte vann i Oslomarka. Jeg vet det er altfor tidlig på dagen enda, men jeg vil gjerne være på plass når det hele starter. Hvis det blir klekking denne dagen da... Været er som skapt for klekkinger; varmt, klamt og overskyet, drømmevær for tørrfluefiske! Endelig; klokken elleve presis observerer jeg årets første vulgata på vannet. Et mektig syn for en fluefisker som har ”lengtet” i snart et år, det er nesten så man får gåsehud på ryggen. En turgåer passerer på stien bak meg og kikker forundret ned på stakkaren som krabber rundt i lyngen i vadebukser, med fiskevest og store polariserte solbriller. Han tenker nok sitt om at denne fyren ikke er helt vel bevart, men etter min mening er det han som går glipp av noe stort! Et lite under i naturen, en del av kretsløpet idet vulgatan`n kommer opp fra bunn etter kanskje tre år i mørke. Den har bare ett mål her i livet; ta seg opp til overflaten, klekke, komme seg på vingene for så å vende tilbake til vannet igjen et par døgn senere for å legge egg og føre slekten videre. Ørreten derimot har en helt annen agenda. Dens mål er å slurpe i seg flest mulig fluer før de kommer seg på vingene. Og midt oppi det hele sitter jeg som fluefisker klar for å lure ørreten til å ta min imitasjon fremfor de naturlige innsektene. Årets førsteDen første vulgata`n kommer seg på vingene etter ett minutt på vannet, men etterhvert ”popper” den ene etter den andre opp. Jeg venter utålmodig på det første vaket, men ørreten lar vente på seg. Etter nærmere ti minutters klekking blir det endelig action. Den første døgnflua må bøte med livet og i løpet av sekunder har ørreten rensket hele vika for fluer. Jeg kommer meg i kasteposisjon og legger imitasjonen min mellom to ekte fluer som er i ferd med å klekke. Det varer ikke lenge før ørreten kommer for runde nummer to. Den ekte flua, to meter til venstre for min imitasjon, blir tatt i et sprutvak. Så kraftig at jeg nesten gir tilslag, men jeg klarer å holde igjen i siste øyeblikk. Sekundene føles som en evighet! Neste gang tar den min flue, men ingenting skjer før flua, noen meter til høyre for min imitasjon, forsvinner ned i en glupsk ørretkjeft. Nå kommer tvilen smygende; er ikke imitasjonen min bra nok... Jeg speider utover vika for å se om det er flere fisk idet jeg hører et skikkelig vak rett utfor der jeg sitter. Jeg prøver å finne flua mi på vannet og det tar nok et sekund eller to før jeg skjønner at det er min flue som er tatt før jeg gir tilslag. Jeg hever stanga og fisken sitter. I sekundene som følger står verden stille, alt annet er likegyldig. Det eneste som teller er den herlige følelsen av fast fisk tatt på tørrflue! Ephemera vulgata, eller innsjøsanddøgnflue som er det norske navnet, er vår største døgnflueart. Den kan bli opp til 25 mm lang (mål på kroppen), og med halen blir den dobbel så lang. Den er fra strågul til mørk oliven i farge og har tre haletråder. P.g.a. sin størrelse er den nesten umulig å ta feil av. Den lever som navnet sier i innsjøer og tjern med sand- og slambunn. Den er utbredt over store deler av Østlandet, opptrer bl.a. i en rekke vann i Oslomarka og indre strøk av Trøndelag og Nordland. Døgnfluas livssyklusVulgatans liv består av tre faser. I to til tre år roter nymfene rundt i sand- og mudderbunn uten å være til interesse for ørreten. På et gitt signal fra naturens side forlater nymfene bunn og stiger opp mot overflaten. På dette stadiet i døgnfluas liv blir det å bli farlig, for nå begynner ørreten å bli interessert. Neste fase inntrer idet den kommer opp til overflaten og forlater nymfeskallet. Den slår ut vingene og tørker de ved å bli stående en stund på vannspeilet. Dette stadiet, da døgnflua er ferdig utviklet, kalles for dun. Hvor lenge døgnfluene blir stående på vannflaten avhenger av vær og vind. I fuktig vær tar det lengre tid for døgnfluene å få tørket vingene. Relativt kort tid etter at døgnflua har tatt til vingene går den over til siste fase av livssyklusen. Den skifter hud og kjennetegnes ved de klare gjennomsiktige vingene og lange haletrådene. Etter et døgn eller to svever døgnflua tilbake til vannflaten og legger egg. Da er livsløpet slutt; de dør og blir liggende med vingene rett ut (spent spinner). På rett sted til rett tidTreffer du på en skikkelig klekking av Ephemera vulgata, kan du oppleve ditt livs fiske. P.g.a. sin store størrelse lokker den også virkelig stor ørret opp til overflaten, fisk som normalt aldri vaker. Men skal du ha mulighet til å få ”full klaff”, og være på rett sted til rett tid, bør du gjøre litt forarbeid. Finn ut hvilket vann i området det er vulgata i. Når dette er gjort gjelder det å ha vannet under oppsikt utover forsommeren. De klekker fra månedsskifte mai/juni sør på østlandet, til langt ut i juli lengre nord. Hold øye med vanntemperaturen! Den gir en pekepinn for klekketidspunkt; Vulgatan klekker når det er mellom 14 – 16oC i vannet. Klekkingen foregår som regel midt på dagen mellom kl.10 og 14. Selv om klekkingen kan vare i flere uker i samme vann, er det de første dagene som er best. I denne perioden er klekkingene størst og fisken mest ivrig. FisketaktikkNår du har funnet ditt ”Vulgatavann” og klekkingene starter er det lett å bli litt for ivrig. Det er ikke enkelt å se fin ørret patruljere rundt og slurpe i seg svære døgnfluer og samtidig beholde roen. Men å beholde ro og fatning er ofte avgjørende for å lykkes! For det første; kast ikke ut så fort du ser vak. Fisken patruljerer svært ofte et område, enten frem å tilbake over en strekning, eller ved å svømme runder for eksempel inne i en vik. Bruk derfor litt tid på å observere vakmønsteret for lettere å plassere flua riktig på første kastet. Neste bud er ikke og ”buse” ned til vannkanten, eller å vade unødig så fort du har funnet ut av ørretens vakmønster. Stå på land, så sant det er mulig, for å skape minst mulig uro i vannet. Men må du vade for å nå ut til fisken, gjør du såklart det. Men ta det pent, finn deg en standplass ute i vannet og bli stående der. Til slutt når du har funnet din kasteposisjon og kartlagt ørretens bevegelsesmønster, er det bare å legge ut flua. Tar det litt tid før ørreten viser seg igjen, eller ørreten passerer din flue, vær tålmodig. La flua di ligge stille på vannet litt lengre enn du hadde tenkt. Jeg har sett altfor mange som har ødelagt fiske for seg selv ved å være utålmodige. For hver gang du løfter flua og snøre fra vannet er sjansene til stede for å skremme ørreten. Uansett blir ørreten mer sky jo mer støy du lager på vannflaten. Så flyter imitasjonen din fint og ligger innenfor området ørreten tidligere har patruljert; ja så gi deg selv og fisken mer tid. Når ørreten tar imitasjonen din, ha litt is i magen. Gir du for raskt tilslag river du bare flua ut av kjeften på fisken. La ørreten komme opp og vende før du med en kontrollert bevegelse strammer opp snøre. Det høres utrolig enkelt ut, men kan til tider være vanvittig vanskelig når iveren blir for stor. Skaff deg noen store, og da mener jeg virkelig store, døgnflueimitasjoner og kom deg til skogs! Vulgataklekkingen er forsommerens største og vakreste eventyr for alle fluefiskeinteresserte. Vulgatavann i Østmarka Vi er heldige i Lørenskog som har Østmarka rett utenfor stuedøra, og i en rekke av vannene i Østmarka klekker det store mengder av vår største døgnflueart Ephemera Vulgata. Her kommer det noen tips om hvilket vann du bør prøve. I Nordre Krokvann klekker det vulgata, dette vannet har ingen stor bestand av ørret, men jeg vet at det går stor ørret her. I Midtre Krokvann og Søndre Krokvann kan du oppleve gode vulgataklekkinger, og disse vannene huser også en svært god ørretbestand. I tillegg er Mosjøen, Tonevann og Skålsjøen sikre destinasjoner, tidvis svært gode klekkinger og bra med ørret. Forfatter: Henrik Strømstad