lørdag 2. april 2011

Ta røya på høstvarpene!

Fra nå og helt frem til isen legger seg samles det pen røye på gytevarpene. Røyene jager ofte svært tett inntil land og kan by på godt og svært spennende fiske. Dette er ikke tiden for reint meite eller fluefiske. Her bør nok tyngre og mer oppsiktsvekkende skyts til. Fargerike spinnere, sluker og store røyeblinker kan være effektivt.









Poenget er å hisse røya til hugg. Den biter ikke nødvendigvis fordi den er sulten. Utgangspunktet for at de trekker mot gytegrunnene er jo noe ganske annet enn mat. Særlig hannene er aggressive og tirres lettest. Mens gyteørreten er uspiselig, smaker gyterøye greit. Blankrøye (røyer som ikke skal gyte dette året) er imidlertid aller best på smak. Disse er ikke kledd i gytedrakt og mye blassere i fargen. Røyas forplantning er dessuten så effektiv at et visst uttak er viktig for å forhindre for tette røyestammer med småfallen og mager fisk.

Røyevarpene er som oftest grunner med stein eller grusbanker. Grusen eller steinene bør ha en viss størrelse og det bør være såpass sirkulasjon i vannet at varpet ikke tildekkes av mudder. Røyevarp nær land er gull verdt nå på høsten. Selv synes jeg fiske fra land har mest sjarm på denne tiden av året, dessuten ligger svært mange varp greit tilgjengelig fra land. De ivrigste fiskerne karrer seg også ut til varpene lenger ut med bellyboat eller annen båtfarkost der det er lovlig og pilker da som på vinteren.


Tom "minken" Bye med en feit høstrøye i gytedrakt!


Mange foretrekker ulike former for "langstenger", men vanlig haspelutstyr fungrere også bra. Fordelen med en langstang er at man kan pilke akkurat der røya står (om man rekker ut da). Røya er ikke alltid like lett å tirre til bitt, så med langstang og f.eks en pilkende røyeblink kan man fiske lenge i nærheten av røyene og sjansen for bitt øker betraktelig i forhold til en blink som sveives hurtig forbi røyestimen.

Røya pirres av sterke farger. Rødt eller fluoriserende orange er uten tvil min favoritt. Alt som glinser i sølv eller kobber er også bra, gjerne i kombinasjon med overnevnte farger. Mørke farger i skumringen kan også gi resultater. Bevegelse under innsveiving eller pilking er også avgjørende. Her må man bare prøve seg frem. En dag kan kraftige bevegelser være bra, mens en annen dag vil de samme bevegelsene kunne skremme fisken.

De fleste kjenner vel røyeblinken godt fra isfiske. Den er imidlertid suveren til vanlig stangfiske sommerstid også. Den sveives da som en vanlig sluk, eller man kan pilke med den med langstang eller fra båtfarkost. Det vanligste er å bruke mark, vedmark eller maggot bak blinken, men akkar eller en litt stramtluktende ostebit kan også være dødelig. Sluk eller spinner kan også med fordel utstyres med agn, enten rett på den fastmonterte kroken eller med en ekstra snørestomp bak.


Et prakteksemplar av en feit høstrøye i gytedrakt. Kanskje ikke så rart mange annser røya som norges vakreste ferskvannsfisk?



En typisk "blankrøye" tatt på røyeblink agnet med mark. Det går mest gytefisk på varpene om høsten, men en og annen blankrøye blir også nysgjerrig og trekker etter de andre inn på varpene. Blankrøya regnes av mange som den desidert beste matfisken blant laksefiskene.



Her var det en Mepps spinner med fluoriserende orange skje agnet med mark som gjorde utslaget.


På denne tiden går ofte røya helt inntil land og ved optimale forhold kan man hele tiden se fisken man fisker etter. Et vanvittig spennende fiske! Og en gylden mulighet til å studere røyas atferd og hva røyene "tenner" på der og da. Lett er det alikevel ikke. Røya er lunefull og er vanskelig, om ikke umulig å bli klok på. Mang en gang har jeg sittet å kikkfisket slik fra land og dratt den ene favorittsluken etter den andre gjennom stimen uten at røyene ser ut til å ense det jeg byr på. Frustrert har jeg så forsøkt med noe helt annet og utradisjonelt og plutselig er det rene slosskampen røyene imellom får å få fatt i godsaken. På neste tur er det så noe helt annet som "tirrer". Røyefiske krever mye av deg som fisker, og du må hele tiden eksperimentere og prøve deg frem for å finne det som frister røyene akkurat denne dagen eller denne timen.... Når man virkelig treffer kan man oppleve et helt vanvittig fiske, og i det kjølige høstvannet byr røyene dessuten på en skikkelig fight!

Vi har ikke så mange røyevann i området LJFF kultiverer forutenom søndre Kyttjern som muligens kan gi grei røye. I Østmarka ellers kan iallefall Børtervann, Mosjøen og Lutvann levere fine fangster. Røyefiske i Oslomarka generelt er svært godt. Romeriksåsen og Nordmarka byr på svært mange muligheter. Elvann,Hakkloa, Trehørningen, Langvann, og Øyungen for å nevne noen få. På hjemmesiden til OFA ligger også kart over de mest kjente røyevarpene i Nordmarka.

Så snart høstisen legger seg fortsetter det spennende fiske over varpene på blankisen, men det kan vi komme tilbake til litt senere.

Her kommer noen bilder fra denne tiden i fjor, samt en filmsnutt av kilosrøyer som jager over et varp like ved land. De som trodde sesongen var over tar skammelig feil. Her er det bare å komme seg ut!

Tekst: Marius Angvik



"Minken" med nok en praktfull høstrøye i et mindre vann i Oslomarka.

>
Freddy Wingeng har akkurat landet en vakker høstrøye i Oslomarka.

Video:


Filmet av Tom Åge Bye.
Kilosrøyer som jager over røyevarp like ved land.